Allemannsplikten

I en annen nyhetssak på denne siden finner du en beskrivelse av allemannsretten, som gir oss rettigheter til å bruke utmark til ferdsel og rekreasjon. En rettighet henger gjerne sammen med en plikt. I dette tilfellet er det nærliggende å kalle den "allemannsplikten".

Visste du at det vil ta 600 år før fiskesnøret du mistet (eller kastet) i sjøen blir brutt ned? Eller at mikroplast er i ferd med å bli et stort helseproblem for dyr og mennesker fordi det tas opp i næringskjeden? 

Vi er alle en del av det Jens Bjørneboe så svulstig og vakkert kalte "Moder Allnatur", men har ulike preferanser for hvordan vi samspiller med og ikke minst bruker og utnytter naturen. I Norge har vi god plass og mye vakker natur, men visste du at kun 11,5% av landområdene i Norge nå er villmarkspreget? (kilde: Miljødirektoratet).
Alle generasjoner setter et "avtrykk" etter seg som neste generasjon arver. Noen ganger kan det være nyttig og nødvendig å se forbi høylytte politiske diskusjoner om store strukturelle grep, og i stedet konsentrere seg om hverdagsfornuft og hva det faktisk er mulig å gjøre på individnivå. Da er en mulighet å ta utgangspunkt i det som kalles "sporløs ferdsel": 
Sporsløs ferdsel handler om at naturen skal være like fin når vi forlater den, som da vi kom. Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal gjøre når man er ute på tur. Hva gjør man for eksempel hvis man må på do? Og er det ikke greit å la bananskallet ligge? Det brytes jo ned! Her er en nyttig guide fra organisasjonen "Norsk Friluftsliv" (en fellesorganisasjon for de 18 store frivillige friluftsorganisasjonene i Norge):

En god tommelfingerregel er at alt du tar med deg ut i naturen, skal du også ta med deg hjem igjen. Naturen bruker lang tid på å bryte ned alt søppel, til og med matavfall og annet organisk materiale. Her er noen generelle tips:

• Unngå bruk av engangsprodukter, som blir til søppel etter bruk. Det gjelder alt fra engangsgriller til bestikk, kopper, tallerkener og lignende.
• Planlegg for å redusere emballasjen du tar med deg ut. Skal du for eksempel lage mat ute, kan det være lurt å gjøre deler av tilberedelsene hjemme, og pakke ting i bokser. Da får du også bedre plass i sekken. 
• Ha med en tom pose som du kan fylle med søppel underveis. Fest den gjerne utenpå sekken, så den er lett tilgjengelig.
• Papp, papir og bomull kan brennes opp om du skal tenne bål. Hvis ikke må du ta det med til en søppelkasse. 
• Plast, glass og aluminium skal alltid tas med til en søppelkasse, helst til resirkulering.
• Matavfall som ikke brytes raskt ned bør tas med til søppelkassen, som for eksempel appelsinskall og kyllingbein. Rask nedbrytbar mat kan brennes på bål eller til nøds graves ned om man er på lengre tur, som for eksempel potetskrell og kakaosnerk. 
• Og til sist - sjekk rasteplassen en ekstra gang før du forlater den så du ikke glemmer igjen noe. Ligger det noe igjen etter noen som var der før deg, plukk med deg det også.

Hvordan gå på do i naturen?

• Vær forberedt, og ha med deg det du trenger ut. Det inkluderer dopapir, håndsprit, en liten spade og en plastpose, gjerne med ziplokk, til brukt papir, bind og tamponger.
• Gå langt unna stien. Beveg deg bort fra stier, teltplasser, rasteplasser og andre steder hvor det er sannsynlig at andre går.
• Finn et sted godt unna vann. Gå minst 100 meter unna bekker, elver eller innsjøer der turfolk fyller vannflasken sin, fisker og bader. 
• Grav et hull i bakken. Er du i skogen og bakken er myk, kan du grave et hull omkring 20 cm dypt. Når du er ferdig, fyll igjen med jord, steiner, mose eller kvister.
• Ta med dopapiret hjem. Naturen bruker to til fire uker, enkelte ganger flere måneder, på å bryte ned dopapiret. Dersom du brenner bål, kan papiret brennes der.

Les mer på hjemmesidene til Norsk Friluftsliv

Les hva Miljødirektoratet skriver om miljøstatus i Norge

Les hva Miljødirektoratet skriver om forsøpling av havet